onsdag 8. februar 2012

Måten å ta det på...

Igår hadde jeg en travel dag. Jeg skulle ut på formiddagen, men da var jeg så heldig at jeg fikk levere jentene hos svigermor et par timer. Deretter benyttet jeg anledningen til å dra ut å handle slike ting jeg ikke orker å ha jentene med på. Det var skikkelig deilig..
Senere på dagen dro jeg for å trene, mens Chris tok med seg jentene for å kjøpe noe på Jula i mellomtiden. Jeg stresset meg av gårde, og etter treningen "sprang" jeg hjem til Grethe for å få meg en dusj (Nei til dere som lurte, vi har ikke dusj enda, men nå er det ikke lenge igjen før badet er ferdig. Nok om det) De andre måtte nok vente enda litt på at jeg skulle bli ferdig, selv om jeg var så rask jeg kunne være. Uheldigvis, dumme meg, la jeg mobilen på dolokket mens jeg var i dusjen. Så da jeg var ferdig så klarer jeg på en eller annen måte og dytte mobilen bak dolokket i den lille sprekken, og så hører jeg et plask. Å jo da, mobilen hadde nok ramlet i do den gitt. Jeg står bare helt dum i noen sekunder og tenker, jaja, hva nå??? Så plutselig kommer jeg til meg igjen og drar mobilen raskt opp igjen. Desperat drar jeg hele mobilen fra hverandre og legger alt ut på et håndkle om mulig å få tørket den. Desverre var det uten noe hel og jeg ble skikkelig irritert, frustrert og sur. Jeg visste at det koster så mye med ny mobil og jeg tenker på dagen iforveien der vi hadde vært å handlet for over 10 000 kr med resteting til badet.. SKREKK OG GRU. Jeg orket ikke denne store utgiften i tillegg.. Desverre så reagerte jeg helt feil på hva som skjedde og personene rundt meg. Jeg var megastresset etter en travel dag og det slo helt feil ut på meg. Da vi kom hjem igjen så la jeg den litt i oppvarmet komfyr og tror du ikke det, den fungerte igjen etterpå. Jeg ble så glad men samtidig så flau for at jeg hadde reagert slik jeg hadde. Mobiler og slike ting har ikke en evighetsverdi. Det har jo ingen betydning for meg egentlig. Det er jo ikke slik jeg vil ha det. Jeg vil ikke bekymre meg for slike ting. Men desverre så lå den nok i meg. Jeg trenger å "hvile i Ham som gjør meg sterk".
Jeg føler liksom ikke jeg fikk utrykt meg helt rett, men dere skjønner nok hva jeg mener..

Klem Ellen

5 kommentarer:

  1. For et flott innlegg Ellen! Takk for at du delte det :) Vi trenger alle å bli minnet om "måten å ta det på"
    Veldig glad i deg Ellen!

    Klemmer

    SvarSlett
  2. Takk for et ærlig innlegg! Det er bare når vi er ærlige med oss selv, at Gud kan hjelpe oss! Gud velsigne deg!
    Og du er ikke alene! Det gode er at det blir forandring når vi slutter å bortforklare irritasjonen. :)

    SvarSlett
  3. Jeg skjønner godt hva du mener - ofte jeg spør meg selv hvorfor jeg reagerer som om det var verdens undergang, når det egentlig bare er uviktige ting. Takk for din ærlighet, det er SÅ viktig! Ha en god dag:)

    SvarSlett
  4. Ja, jeg skjønner akkurat hva du mener! "Små" ting som gjør meg sååå irritert ;) Så det faktisk blir litt flaut som du skriver om. Kanskje vi skulle le litt av oss selv i sånne situasjoner. For det er jo rett og slett litt flaut og dumt! :D
    Kanskje Gud også humrer litt av oss når vi er så barnslige?
    Godt at det er hjelp å få når vi kommer til han og er ærlige..
    Dette var et veldig fint og ærlig innlegg, Ellen! TAKK!
    Klem fra Maria

    SvarSlett
  5. Ikke vanskelig å skjønne hva du mener Ellen, dessverre. Kjenner meg altfor godt igjen - men takk og pris at det går an å bli fornyet og at det er tilgivelse å få! Lykke til i hverdagen Ellen, du er skjønn :)

    SvarSlett