Endelig..

Etter nøyaktig 118 dager uten bad og dusj har vi endelig fått et utrolig flott (og nesten litt for eksklusivt) bad igjen. Min gode kjære og fantastisk dyktige mann har arbeidet dag og noen ganger til langt på natt med å få det ferdig.. Jeg er virkelig imponert over det arbeidet han har lagt ned i det. Og så var vi og så utrolig heldig å få svigerfar til å hjelpe med flisleggingen, og min bror til å legge opp alt det elektriske.. Dere har vært til en enorm hjelp for oss...
Her kommer et lite bilderusj av hvordan det var før og hvordan det ser ut på nåværende tidspunkt. Det er fremdeles en god del ting vi mangler, slik som lister i taket, henge opp diverse knagger og badekar. Badekaret er bestilt men det er kommer ikke før om et par uker. Sånn er det når en er litt treig..

Og dette badet ble etter en del arbeid til slik..

Jentene bare elsker å gå inn i dusjen og leke der..

Legg merke til den ene veggen på dusjen litt til venstre for Eva-Lotta. Den er der ikke for å si det sånn. Desverre skjedde det et uhell da dusjen skulle monteres så den gikk i tusen knas. Og da mener jeg tusen knas og hvis det ikke var mye mer..

Chris vil være med på bilde ja..:-)

Masse søte små ting vi fikk av Caroline til jul..

Her skal badekaret stå. Lurer på hvor lenge den står før Eva-Lotta har skrudd den på?? Hun har allerede vært borti å snust på den allerede:-)

Så nå er jeg bare så utrolig takknemlig for at vi, ehhm min kjære er ferdig med det viktigste. Han har vært så utrolig flink til å holde ut, og ikke miste motivasjonen og tålmodigheten selv om det til tider har vært ganske så demotiverende å jobbe når en ikke føler det er noen fremgang.. Tusen takk til min herlige søster som vi har vært å dusjet hos ganske så mange ganger nå. Føler jeg til tider har tråkket ned døra hjemme hos deg:-) Det samme er med svigers..

Ha en fortsatt fin kveld da dere..

Klem Ellen

Måten å ta det på...

Igår hadde jeg en travel dag. Jeg skulle ut på formiddagen, men da var jeg så heldig at jeg fikk levere jentene hos svigermor et par timer. Deretter benyttet jeg anledningen til å dra ut å handle slike ting jeg ikke orker å ha jentene med på. Det var skikkelig deilig..
Senere på dagen dro jeg for å trene, mens Chris tok med seg jentene for å kjøpe noe på Jula i mellomtiden. Jeg stresset meg av gårde, og etter treningen "sprang" jeg hjem til Grethe for å få meg en dusj (Nei til dere som lurte, vi har ikke dusj enda, men nå er det ikke lenge igjen før badet er ferdig. Nok om det) De andre måtte nok vente enda litt på at jeg skulle bli ferdig, selv om jeg var så rask jeg kunne være. Uheldigvis, dumme meg, la jeg mobilen på dolokket mens jeg var i dusjen. Så da jeg var ferdig så klarer jeg på en eller annen måte og dytte mobilen bak dolokket i den lille sprekken, og så hører jeg et plask. Å jo da, mobilen hadde nok ramlet i do den gitt. Jeg står bare helt dum i noen sekunder og tenker, jaja, hva nå??? Så plutselig kommer jeg til meg igjen og drar mobilen raskt opp igjen. Desperat drar jeg hele mobilen fra hverandre og legger alt ut på et håndkle om mulig å få tørket den. Desverre var det uten noe hel og jeg ble skikkelig irritert, frustrert og sur. Jeg visste at det koster så mye med ny mobil og jeg tenker på dagen iforveien der vi hadde vært å handlet for over 10 000 kr med resteting til badet.. SKREKK OG GRU. Jeg orket ikke denne store utgiften i tillegg.. Desverre så reagerte jeg helt feil på hva som skjedde og personene rundt meg. Jeg var megastresset etter en travel dag og det slo helt feil ut på meg. Da vi kom hjem igjen så la jeg den litt i oppvarmet komfyr og tror du ikke det, den fungerte igjen etterpå. Jeg ble så glad men samtidig så flau for at jeg hadde reagert slik jeg hadde. Mobiler og slike ting har ikke en evighetsverdi. Det har jo ingen betydning for meg egentlig. Det er jo ikke slik jeg vil ha det. Jeg vil ikke bekymre meg for slike ting. Men desverre så lå den nok i meg. Jeg trenger å "hvile i Ham som gjør meg sterk".
Jeg føler liksom ikke jeg fikk utrykt meg helt rett, men dere skjønner nok hva jeg mener..

Klem Ellen

Til tante Kjersti

Dette bilde er da dedikert til min søster Kjersti som ville vite hvor mye snø det er på Konnerud:-)

Som du ser er det en STOR muffinskake.. Lyst på en bit? :-)

Og så tilslutt et bilde av den skjønne jenta her som er frisk igjen fra vannkoppene. Det er bare masse skorper overalt igjen.. 

Ha en flott dag.. 

Klem Ellen

Lykke..

.. er å ha en storesøster å leke sammen med..

Idag bare koser vi oss her inne. Alette sliter med en GOD del vannkopper på ryggen stakkar. Da er det godt å finne på noe kjekt her hjemme for å få fokuset vekk fra det "vonde"..
Ha en flotters dag dere..

Klem Ellen