onsdag 29. mai 2013

Litt kort oppsummering..

Oi oi, nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen min. Ser at forrige innlegg var da Eva-Lotta hadde bursdag, dvs i november en gang. Mye har virkelig skjedd siden den gang..
Jeg tenker bare å legge ved noen bilder fra fra senere tid, så får jeg se hvor mye blogging det blir utover sommeren.

Vi var så heldig å få oss en kjærestetur til Praha i slutten av april. Det var en etterlengtet langhelg bare for oss to. Turen ble bestilt før vi i det hele tatt visste at vi skulle bli trebarnsforeldre, men alt i alt var det jo deilig å få tatt den, midt oppi all kvalme, for det kan jo ta et par år før vi i det hele tatt kan tenke på noe slikt igjen.. Det var første gang vi dro sammen uten at noen av oss passet på jentene, så jeg var rimelig usikker på hvordan dette skulle gå. Men nei da, ingen grunn til bekymring. Jentene hadde storkost seg hos svigers..




Ellers har vi og fått tid til en tur til vestlandet i begynnelsen av mai. Min lille skjønne tantunge, Olav, ble døpt, og da hadde nesten hele familien tatt oss turen bortover. Festen ble holdt på oljemuseet der Paul jobber til vanlig, og det var virkelig midt i blinken for både store og små. Min kjære søster og hennes mann vet ihvertfall hvordan de skal stelle til fest. Her manglet det ikke stort..





På 17 mai var vi på klevjerhagen slik vi nå har vært de siste årene. Vi feiret med familien til Christoffer og flere gode venner. Alt i alt var det en utrolig koselig dag, men vi kjente nok et stort savn flere av oss siden ikke "bestefar" Reidar var i blant oss der. 17 mai var alltid en skikkelig festdag for han.



Imorgen blir min første time hos jordmor. Det blir spennende.. Over halvparten av svangerskapet har gått allerede. Jeg er allerede halveis i uke 22. Egentlig har det gått rimelig fort, men da kvalmen sto på som verst, visste jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg igjennom det. Takket være gode venner og en familie som har stilt opp så har jeg virkelig kommet meg over den verste kneika nok en gang. Min kjære mann har vært en enestående person som virkelig har skjønt hva det innebærer å ha en dårlig gravid kjerring.. Han har vært så tålmodig og hjelpsom, så jeg kan ikke annet enn å takke min himmelske far for at jeg ble gift med han:-)

Kjenner jeg er kommet ut av bloggerverdenen, så det tar nok en tid å komme inn i den igjen, hvis jeg gidder å fortsette.. Ha en fortsatt god kveld dere.
Klem Ellen